Blogg

26.11.2019 17:51

Innen hundetreningens verden er der mange meninger om HVORDAN man mest effektivt trener en hund. For meg dreier det seg om: Hvordan LÆRER en hund mest mulig effektivt OG varig? Og utfører de adferder du vil den skal gjøre og samtidig IKKE utfører de adferder du IKKE vil den skal gjøre? 
 Samtidig skal treningen være etisk forsvarlig, bygge relasjon mellom hund og eier/fører på en positiv måte, og gi mest mulig avkastning ift tidsbruk. 

For min del har det kokt ned til - i praksis - to elementer: Lokking og shaping. 

Lokking er når man ved hjelp av enten håndbevegelser, synlige belønninger eller annet som "drar" hundens oppmerksomhet dit du vil (dvs - bruk av det vi kaller "hjelpere") får hunden til å utføre en eller annen spesifikk og ønsket adferd. Se for deg at du med godbit i hånda di får hunden ned i SITT eller LIGG. 


Shaping er at man belønner stegvis MOT en ønsket adferd, der hunden hele tiden selv må tenke ut og spekulere i HVA som utløser belønningen. 

Både shaping og lokking har sine fordeler og ulemper. 

Shaping
 Fordeler: 

  • Hunden deltar selv aktivt og må ta initiativet selv. 
  • Hunden blir selvstendig og ofte god på å løse problemer som den møter på.
  • Hunden blir i liten grad avhengig av "hint" fra eier - dvs - den blir ikke hjelpeavhengig. 
  • Adferden som shapes frem blir ofte svært stabil og pålitelig.
  • Hunden husker ofte adferder som er shapet frem selv etter flere år uten trening.
Ulemper:
  • Det tar tid. 
  • Fører må være tolmodig og ha fokus på målresultat. 
  • Hektiske hunder som "tilbyr" 1000 adferder per sekund kan lett bli frustrerte. 
Lokking
 
Fordeler: 
  • Det går ofte raskt å få frem adferden. 
  • Pga synlig belønning/tydelig signal er hunden veldig motivert (i starten i hvert fall).
  • Det gir lite frustrasjon hos hunden i starten. 
 
Ulemper: 
  • Hunden blir lett hjelpeavhengig. 
  • Hunden kan lett bli passiv og vente på signal fra fører før den utløser adferd. 
  • Adferden forsvinner lett når hjelperen uteblir. 
 
Så - hver har sine fordeler og ulemper. 

Jeg har for min del endt opp med følgende: 

For å lære inn adferder som sitter godt, som hunden husker og som den ser en grunn til å utføre uansett hvilke signaler der er i omgivelsene: der er shaping best. 
For å unngå innlæring av uvaner kan lokking, i starten av en ny øvelse, ev som del av det miljøet man tilrettelegger rundt en ny øvelse, være bra. 
 
Sagt med andre ord: Lokking for å UNNGÅ innlæring av UVANER. Shaping for å LÆRE INN nye adferder som skal sitte og bli selvstendige og generalisert i hunden. 
11.11.2019 23:09

Jepp  you`ve got me! Jeg er kursoman. Der finnes ingen medisiner mot det... 
I helgen var jeg igjen på kurs i regi av Drammen hundesenter, og instruktør var Jessica Åberg fra SWDI.  Temaet var spesialsøk, og jeg gikk med Lotta denne helgen. 

Der er mange grunner til at jeg liker Jessica veldig godt. Hun er svært dyktig på hund. Hun har masse erfaring med trening av hunder til tjeneste (søk, spor, mine, sprengstoff, narkotika, politi, militær osv). Hun jobber med forskning på hund. Og hun er supertydelig på at hun ikke overhodet er med på noen form for straffebasert trening. KUN belønningsbasert. Og det passer meg og min "treningsfilosofi" rundt hundetrening som hånd i hanske. 

Og hun er direkte. Pakker ikke inn ting. Noe som er helt i min gate. (og det gir rom for ganske intense diskusjoner når man ikke vet om man er helt enig i forklaringsmodeller rundt adferder ;) ) 

Mitt "problem" med Lotta (luksus - problem, og ikke et hverdagsproblem.... ) har vært at hun har nekta å markere på dype funn. Hun viser med adferden sin at hun har funnet i nesa, men hvis hun ikke har en måte å bane seg veg helt inn til funnet så hun kan sette nesen sin på det, så har hun ikke villet markere. Kun lett etter en "inngangsport" til funnstedet. 
Og i helga fikk vi jobba med akkurat dette. Med godt resultat. 

Men det ble likevel ikke hovedfokuset mitt i helga. Det som derimot ble AHA - opplevelsen min, var en kommentar fra Jessica - om at jeg ikke lekte nok med Lotta. Og med skam må jeg erkjenne at hun hadde rett. Lotta har blitt den voksne og fornuftige og alltid lydige hunden i flokken her. Og dermed har jeg mistet - ubevisst - fokuset på å leke med henne. Det har blitt superkorte lekeøkter etter funn, og som belønning i annen trening. Men ikke LEK i den grad at Lotta har hatt stor glede av det. Så jeg bestemte meg der og da for å skjerpe meg. Så i helgen har vi lekt mye - etter funn, etter markeringer og utenom bare for å leke. På Lottas premisser slik som HUN vil leke.  Og det er supermorsomt! Jeg blir i godt humør selv av det :) For Lotta blir så lykkelig av å leke. Det viser hun med hele seg. Og da jobber hun enda mer intenst og er villig til å strekke seg enda lenger for å finne ut hva jeg vil ha av henne. Superhunden min!  :) 

www.facebook.com/gro.saugerud/videos/10156351350500047/UzpfSTU5MTE1MTc2MDoxMDE1NjQyNDA1MTQ4MTc2MQ/

05.11.2019 20:29

Innen mitt profesjonelle fagfelt er det slik at om man ikke jevnlig og kontinuerlig oppdaterer seg faglig, ved å gå kurs, lese fag og forskningsartikler osv, så sakker man ganske raskt akterut og mister "evnen" til å gjøre en faglig god og evidensbasert jobb som lege. Og jeg tenker på samme måte med hundetrening: hvis man ikke jevnlig går kurs hos dyktige instruktører som selv er oppdatert på det de underviser i og holder på med, leser forskning og faglitteratur i tillegg til å hele tiden jobbe inn de nye kunnskapene og ferdighetene gjennom egen trening, så sakker man akterut og stagnerer som hundetrener ift egne hunder. Og ift det å undervise andre også. Så jeg er kursoman. Og får også kombinert mye av den basalkunnskap jeg har gjennom min medisinske bakgrunn, med mye som handler om adferd, stress, frykt, og læring hos dyr. 

Denne høsten har vært en tid der jeg har hatt fokus på egen læring. Og jeg har valgt å dra langt for å lære av de beste. Så jeg har flere ganger kjørt 60 - 70 mil hver veg, for å gå kurs. De som trekker meg mest er de som i tillegg til å trene egne og andres hunder, også forsker på dyrs adferd, trening av dyr, og læring. 

Noen "trekk" har gått igjen hos de som jeg har gått kurs hos (denne høsten har det vært Hanna Branigan, Thomas Stokke, Jonas Riise Johansen,  og Jessica  Åberg fra SWDI). Flere av kursene har gått i regi av Drammen hundesenter, som eies og drives av en person som også har mange av disse "trekkene", Gro Saugerud. Så hvilke "trekk" snakker jeg om? Jo: 

  • De er opptatt av å trene hunder (og andre dyr) med frustrasjonsfrie belønningsbaserte metoder, uten bruk av ubehag/frykt/straff. 
  • Flere har jobbet med trening av eksotiske og ville dyr (i fangenskap/dyrehager/naturparker), i tett samarbeid med forskere. Og de har en enorm respekt for dyrenes integritet. (Et eksotisk dyr som er frustrert kan være svært farlig...jmfr sint tiger eller løve...)
  • De har suksess i trening av dyr - ofte andres - sjøløver, gauper, tjenstehunder, minehunder. 
  • Og i kursene sine har de alle poengtert MOTIVASJON, som bygges ene og alene med positiv forsterkning, og som den faktoren som gjør hundenes adferd pålitelig og konsistent i pressede situasjoner (feks: en minehund må ha sikker markering uten "fjusk" eller "testing av fører"" når de leter opp miner). 
  • Ferdigheter bygges en og en, som "Grunnferdigheter", og kjedes sammen, og før man kjeder sørger man for at hundens motivasjon for den endelige adferden er bygget gjennom rett "mengde" motivasjon for hvert moment.
  • Og grunnferdighetene trenes i stor grad inn gjennom en setting der man tilrettelegger miljøet på en slik måte at sannsynligheten for at hunden lykkes blir stor. 

Ingen press på hunden, alt læres gjennnom lek og belønning. Og disse prinsippene overføres også til håndtering av problemer som den jevne hunde-eier 
kan komme opp i med sin hund. Og prinsippene overføres til trening av valper hos den jevne hunde-eier. 

Og alle de metoder de har brukt, teknikker, råd de har kommet med, har vært helt i tråd med det forskning har vist om læring, stess og adferd. Og har gjenspeilet de grunnverdier disse trenerne/instruktørene og forskerne har i sitt syn på dyr, hunder og trening. 

Til helgen blir det ny kurshelg der jeg kjører langt. Helgens tema er spesialsøk med Jessica Åberg.  Jeg gleder meg som en unge til julaften.
 

29.10.2019 20:23

Da Lotta fikk valper i fjor vår, hadde jeg ingen planer om å beholde en valp selv. Men så ble hele valpekulllet en lang historie, med salmonella, karantene og "hæla i taket" i nesten 6 måneder. Oppi alt dette viste Alva seg frem som et veldig krevende valp, med mye energi, robust, tøff og veldig selvstendig. Hun likte ikke å bli holdt eller håndtert, freste som et lemmen når hun "måtte" ting hun ikke "ville". Og jeg innså at jeg der og da ikke kunne selge denne frøkna til noen som helst, fordi jeg garantert ville få henne i retur. Ev klager på henne fordi hun ville vise seg som en "umulig hund". 

Så jeg beholdt henne, og har hele siste året jobbet systematisk med henne. Innkalling, det å roe seg, det å samle seg i hodet når hun egentlig bare ville koke over, finne avknappen innendørs. Hun har krevd mye,  og vært mye og tatt mye plass hele dette året. I sommer falt "poletten" plutselig ned, og hun kunne - så og si over natten - fokusere, konsentrere seg og ble da "trenbar". Så da startet vi hverdagslydighets-trening med sitt, gå pent, og sevfølgelig - fortsatte på innkalling og det å holde seg nært fører når man er utendørs. 

Men det å bli nesten voksen dro også med seg noen andre ikke enkle sider. Hun og Nova snakket ikke samme språk, og Nova - som den frk Narvestad og kontroll-freak hun er, syntes tydelig at Alva var altfor uoppdragen og hektisk i en del situasjoner, og gikk da inn for å oppdra henne og fortelle hvor skapet skal stå. Noe Alva syntes har vært veldig stressende, og dermed reagerte hun helt motsatt av hva Nova fant ønskelig. Så selv om MH viste at Alva ikke har redsler og ikke har særlig med "indre stress", er skuddfast og en stødig hund, så ble hjemmesituasjonen veldig stressende for henne. 

Når hun også tydelig fortalte med hele seg da hun ble stressfri og enkel å håndtere, med god avknapp, hjemme hos en venn av meg, Bente (og hennes ektefelle), var det ikke noe å lure på lenger. Så hun tok egentlig valget selv. 
Alva har derfor flyttet hjemmenfra, til Bente og hennes familie, inkludert firbent stebror på 8 år, kleine munsterlander Figo.  Og der blir hun. Noe jeg er veldig glad for. For ingen skal måtte leve et liv i kronisk stress - det ødelegger både mental og fysisk helse, for både hunder og mennesker. 

Bilde under et tatt av ny eier, der er hun sammen med stebror Figo <3 

 

28.10.2019 22:38

I helgen var jeg på sporkurs med Jessica Åberg, fra SWDI, i regi av Drammen hundesenter. Og det ble en opptur ift inspirasjon og lyst til å trene hund. Og forsterket mine holdninger og tilnærminger til hvordan trene hund på en riktig, etisk og effektiv måte. Dvs belønningsbasert. Og jeg fikk mange tips på vegen til hvordan legge opp treningen fremover, i spor først og fremst for Nova, men også for Lotta. 

Så nå er jeg og Nova i gang for fullt. Med daglige treninger. Og det beste med denne treningsmetoden som SWDI har utgangspunkt i og lærer bort, er at jeg ikke MÅ ut hver dag og tråkke opp mange hundre meter spor, men kan trene inn mange av momentene på stua hjemme. Og i gata utenfor huset mitt. Og slik som min hverdag er, er dette ikke bare en effektiv måte å trene hund på, men også morsom, selvforsterkende og unektelig hundre prosent positiv :) Løvit! 

Om to uker skal vi tilbake for kurs igjen, med Jessica, i spesialsøk. Gleder meg :) 

 

15.10.2019 16:45

Et innlegg som ikke handler om hund, men om helse, og seiglivede myter i medisinen (og blandt folk flest).

 

Innenfor medisinsk kunnskap og forskning gjelder en kjent tommelfinger-regel om at "halveringstiden" på medisinske sannheter er ca 5 år. Dvs at av alle de medisinske "sannheter" og kunnskap vi per i dag mener er riktige, vil halvparten vise seg å være feil, om ca 5 år. 

Dessverre er der en del slike myter som er utrolig seiglivede, også innen legestanden, til tross for forskning som gir evidens for at de ikke stemmer, og som viser helt andre "sannheter". Og spesielt innenfor det som har med kroppsvekt, overvekt og fedme å gjøre. 

 

Jeg kan starte med MYTE NR1: 

Kalorier INN minus Kalorier UT gir vektendring (ev stabil vekt om summen = 0). 

Med andre ord: Du legger på deg om du spiser mer enn du "forbruker". Kalori for kalori. Og at kaloriene du tar inn ikke påvirker kaloriene du forbruker. Dvs de er UAVHENGIGE av hverandre. (Som altså er helt feil") 

 

Denne myten er en myte. Som aldri har fått noen evidens i forskning. Men den har fått leve og har blitt presentert som sannhet (Fordi industrien og lobbyistene har sørget for det). Teorien kommer fra termo-dynamikkens første lov om energi i et lukket "Rom" (Den totale energien i et lukket system er konstant).  Og ved å dra samme teori over i menneskekroppens energiomsetning (som om menneskekroppen er et lukket system...)  påstår man at all mat kan reduseres til kun kalorier. 

Sannheten er en helt annen: ulik type mat omsettes ulikt. Feks vil inntak av sukker øke blodsukker-nivået og gi en insulinstigning pga reaksjon fra bukspyttkjertelen. Inntak av fett vil IKKE gi økning i blodsukker eller en påvirkning av insulin. Disse to ulike typene mat gir helt ulik hormonelle reaksjoner i kroppen (insulin er et hormon). 

Så hva brukes energien vi spiser, til, i menneskekroppen? Jo: 

  • Varmeproduksjon
  • Til å lage nye proteiner
  • Til å lage nytt ben
  • Tiil å lage mer muskler
  • Til å tenke med (hjernen!)
  • Hjertet skal slå
  • Fysisk aktivitet
  • Til å fjerne giftstoffer (leveren og nyrene)
  • Fordøyelse (tarmen)
  • Til å puste med
  • Til å fjerne avfall (tarmen)
  • Fettproduksjon (overskuddsenergi lagres som fett)

Alt dette reguleres av hormoner der mange kjertler og mange hormoner OG nervesystemet er involvert. Skjoldbrusk-kjertelen, biskjoldbrusk-kjertelen. leveren, hypofysen i hjernen, bukspyttkjertelen, nyrene, tarmen,lungene, binyrene, kjønnskjertlene, nervesystemets sympatiske og parasympatiske, autonome og viljestyrte deler er alle under hormonell kontroll. 

Og hormoner påvirkes av HVA vi spiser, HVOR OFTE vi spiser og NÅR vi spiser. 

 

Studier der man har sett på vekttap ift kalorier (feks en sult-studie; mindre enn 1000 kcal/dag, estimert teoretisk vekktap 1,1 kg/uke) viser at kroppen kompenserer når energitilførselen går ned. Studiepersonene følte seg kalde, de frøs (varmeproduksjonen gikk ned), hjertet slo langsommere, hjertets slagvolum går ned (hjertet slår mindre effektivt), de ble plaget med svimmelhet, mistet hår og neglene ble sprø. Psykisk - ved studier som dette som går over tid, blir studiepersonene sløvere, de mister interessen for alt annet enn mat, en del ble nevrotiske. I sum går hvilemetabolismen ned med inntil 40 %. Dvs at man jevnt over bruker nesten bare halvaprten så mye energi på å eksistere, som ved "normalt" energi-inntak. Disse studiepersonene fikk tilskudd slik at de aldri var feil-ernærte eller hadde mangler på vitaminer, mineraler eller andre sporstoffer. Kroppen beskyttet seg selv mot å dø ved å nedregulere det nromale hvile-forbruket når energi-inntaket gikk ned. Og vekttapet ble derfor ikke som estimert, men mindre enn halvparten av hva som var forventet. Og når sult (les slanke-)perioden var over og de igjen spiste "normalt", la de på seg vekten de hadde tapt PLUSS EN DEL MER, i løpet av kort tid. 

 

Og dette er ganske gjenkjennelig for de som har forsøkt å slanke seg ved å senke kalori-inntaket. Man går ned i vekt, ikke så raskt eller så mange kg som man hadde trodd. Og etter slankekuren hopper vekten på igjen raskt, PLUSS noen ekstra kilo. Ved å redusere kalori-inntaket reduserer kroppen kalori-forbruket. Kalorier ut er altså avhengig av kalorier inn. Og det styres ikke av individets vilje, standhaftighet, moral eller stahet. Men av hormoner (mer under om dette). 

 

Så hvorfor tror folk fremdeles på myten om kalorier inn = kalorier ut? De siste 30 årene har en betydelig andel av verdens befolkning forsøkt å telle kalorier (som egetlig er umulig....) og INGEN har blitt slankere av det. Tvert imot. Men trostilhengerene av kalorimyyten tviholder på sin tro, selv med økende fedme og ingen effekt av lavt kalori-inntak i lange perioder gjennom store deler av livet. . 

 

Så hva bestemmer hva man veier? 

Vi kan begynne med hva kaloriene går til og hvordan forbruket av dem kan endres: 

 

Det totale energiforbruket = basalmetabolismen + varme-effekten av mat + varmeeffekt av dagliglivets eksistens +  fysisk aktivitet + "etter-trening" forbruk av oksygen. 

Fysisk aktivitet utgjør bare en liten del av totalt energiforbruk, hos den gjennomsnittlige person under 5 %. Det meste av forbuket av energi skyldes basalmetaboolismen. 

Basalmetabolismen (det mange kaller hvileforbrenning) avhenger av:

  • genetikk
  • kjønn
  • alder
  • vekt
  • høyde
  • type mat man spiser
  • mengde mat man spiser
  • kroppstemperatur
  • temperaturen utendørs
  • organfunksjonen
Fysisk aktivitet øker forbuket av energi, men gir ingen og liten effekt mtp vekttap. Det har veldig mange studier fra hele verden nå vist. Når kroppen øker forbruket av energi, kompenserer den ved å gjøre oss mer sultne - via hormoner. Og inntaket øker (ubevisst - fordi sult styres av hormoner).
Fysisk aktivitet er bra for mye: for kondisjon, muskelmasse, styrke, vår psykiske tilstand. Men det gjør oss ikke slankere. 
 
Så hvordan skal vi da bli slankere? 
Jo - ved at lagringen av fett reduseres og forbruket av fett øker. 
Og hvordan skjer det? 
 
Svaret er:  Det styres av hormoner. Og det viktigste i denne sammenhengen er INSULIN.

 

Hormoner er molekyler som leverer beskjeder til celler. For å få gitt denne beskjeden, må hormonet binde seg til en mottaker (reseptor) på celleoverflaten, som nøkkelen i en lås. Insulin virker på insulinreseptoren for å transportere sukker INN i cellen.Insulin er nøkkelen, som låser opp cellen ved å binde seg til reseptoren; cellen åpner seg opp og sukker går inn. 

Når vi spiser blir maten brutt ned. Protein brytes ned til aminosyrer, fett til fettsyrer og karbohydrater til sukkerkjeder, som igjen brytes ned til kortere sukkermolekyler. Fiber brytes ikke ned, men transporteres gjennom tarmen og ut. Karbohydrater øker blodsukkeret mer enn andre matvarer, og stimulerer insulin frigjøring. (Protein gir også litt insulinfrigjøring men påvirker ikke blodsukkeret. Fett gir ingen påvirkning av blodsukkeret og ingen økning i insulin). 

Insulin har TO viktige oppgaver i kroppen vår. 

1. Det fjerner sukker fra blodet. Når vi spiser karbohydrater hoper det seg opp med sukker i blodet (siden alle karbohydrater brytes ned til sukkermolekyler), og høye nivåer i blodet er giftig. Vi har til vanlig - med normalt blodsukker, ca 1 ts sukker i blodomløpet. Mer enn dette er giftig for oss. 

En del av dette sukkeret blir transportert til leveren, der det blir lagret som glukogen, som er lange moleklyer som ved behov lettt kan brytes ned til sukker igjen. Men leveren har begrenset med plass, så resten må lagres som fett. Leverens jobb er da å omgjøre sukker til fett. Og sørge for at det lagres enten som bukfett rundt organene dine, eller som underhudsfett. 

2. Den andre oppgaven til insulin er å sørge for at fettet - overskuddsenergien, lagres. 

Glykogen er dermed som lommeboka di - ressursene er lettt og raskt tilgjengelige. Men tar bare en viss mengde penger.  Fett er som bank-kontoen din.  Litt vanskeligere tilgjengelig, men kan ta større mengder. 

Til daglig, når vi spiser normale mengder, vil insulin dermed sørge for fettlagring, først og fremst. Hvis vi sulter og ikke får i oss mat, faller insulin-nivåene, og prosessen går motsatt retning: fett forbrennes istedetfor å lagres. Insulin hindrer fettforbrenning. Så lenge insulin-nivåene er høye, vil fettet ikke forbrennes, men lagres. Og det er ikke avhengig av blodsukkeret ditt. Så du kan ha normale blodsukker, og dermed tro at du er "ikke insulinresistent". Men hvis du lett legger på deg er du nok akkurat det. Insulinresistent. 

 

INSULINRESITENS

Hvis insulinnivåene hele tiden stimulers ved inntak av karbohydrater, blir cellene etterhvert "døve" og lytter ikke lenger til beskjeden insulin gir om å fjerne sukker fra blodbanen. Nøkkelen passer ikke lenger inn i låsen. Sukker hoper seg opp i blodet og lite går inn i cellene. Cellene sender da ut signaler om at de sulter  og kroppen forsøker å kompensere for det med å produere enda mere insulin. Nå produseres såpass mye insulin at noen flere dører inn i cellene åpner seg på gløtt, litt mer sukker slipper inn slik at cellene ikke lenger skriker av sult, men samtidig gir det økte insulinet beskjed om å lagre mere fett og forbrenne mindre fett. Samtidig vil cellene beskytte seg selv mot de konstant høye insulin-nivåene ved å bli enda mere døve for insulin-signalene - det blir stadig vanskeligere å "åpne dørene". Det blir en ond sirkel: insulin gir insulin-resistens, men insulin-resistens gir høy insulin.... Og jo størrre resistens, jo høyere mengder insulin produseres og stimulerer til at enda mer fett lagres. 

 

Til slutt greier ikke bukspyttkjertelen øke produksjonen av insulin ytterligere for å holde "døren" inn i cellene åpne nok til å slippe inn sukker. Blodsukkeret stiger til tross for høye mengder insulin, og vi får høye blodsukker. Men i prosessen frem til dettet kompenserer kroppen ved å stadig øke insulinnivåene (for å holde dørene åpne) og dermed øker også lagringen av  fett (pga signalene fra insulin - som forteller cellene at de skal lagre fett). Vi blir stadig fetere, vekten øker, men frem til et visst punkt holder blodsukkerverdiene seg derfor innenfor normalen selv om vi egentlig allerede har blitt insulinresistente. Husk at ene oppgaven til insulin er å gi beskjed om at vi må lagre fett, og hindre kroppen i å forbrenne fett. Andre oppgaven er å fjerne sukker fra blodet og transportere det inn i cellene. 

Et kosthold med mat som stimulerer høy insulinrespons kan derfor trigge utvikling av fedme, men jo lenger denne prosessen får gå, jo mer vil selve insuinresistensen i seg selv drive insulin-nivåer videre opp. 

Så hvordan bryter vi denne prossessen og går ned i vekt? 

Ved å senke insulin-nivået. Og hvordan gjør vi det uten å sulte oss og dermed senke basalmetabolismen? 

Jo - ved å unngå mat som i stor grad stimulerer insulin-frigjøring. 

 

Der er nå stadig økende evidens i forskning (uavhengig og ikke betalt av sukker og karbohydrat-industrien, eller legemiddelindustrien) for at et kosthold med lavt inntak av karbohydrater fremmer vekttap, og har en del andre gunstige helsefordeler. 

Vekttapet er enkelt å forklare: 
Lave insulinnivåer (fordi man ikke spiser sukker og karbohydrater - og husk: karbohydrater brytes ned til sukker i kroppen din, uansett hvilken type karbohydrat du spiser (til og med grovt brød....)  - unntak er fiber) stimulerer til forbrenning av fett, og så lenge nivåene av insulin er lave, vil kroppen ikke lagre fett. Og vekten går ned. Du trenger ikke bekymre deg for lave blodsukker, for kroppen lager selv den lille mengden blodsukker den trenger gjennom en prosess som kalles glukoneogenese. Og hjernen vår trenger ikke sukker for å fungere, mange studier viser at den virker helt fint (ofte bedre) 

når den forbrenner ketoner - som er brenselsstoffet den tilbys når kroppen vår forbrenner kun fett fordi der ikke er karbohydrater tilgjengelig i kosten. 

Vekttap er i viss grad uavhengig av antall kalorier man spiser.  Og ved å ikke senke energiinntaket, senker man heller ikke basalmetabolismen. Og forbruket "internt" i kroppen holdes oppe. Og øker ofte når man lever på lavkarbomat.  

Der er også andre hormoner som virker inn i dette systemet, som påvirker metthet, følelsen av å være tilfreds, ikke ha lyst på godteri osv. Men her og nå holder jeg meg til å beskrive effektene av insulin. 

I tillegg til å unngå matvarer som er høye på karbohydrater er der også noen andre faktorer som påvirker insulinnivåene: 

Hvor ofte du spiser. 

  • Vi har lært at mellomåltider er sunt. Der er nå evidens for at det ikke er tilfelle. Heller motsatt. Hyppige måltider stimulerer insulin i seg selv, og konstant høyt trykk av insulin gir som beskrevet over: INSULINRESITENS. 
  • I tillegg øker småspising sultfølelsen via et hormon som kalles grehlin. 
Stress
  • Stress øker hormoner som øker blodsukkeret. Og som dermed igjen øker insulin og fettlagring. 
Søvn
  • Dårlig søvn øker stresshormoner, som øker blodsukkeret, som øker insulin og fettlagring. 
Fysisk aktivitet
  • Gir ikke vekttap, men bidrar til å redusere insulin-resistens. OG har mange andre helsegevinster. 
 
Fellesnevneren er: Hormoner. Og INSULIN spesielt. Og den faktoren som i størst grad påvirker insulin (og som har andre hormonelle negative effekter) er SUKKER! 
 
Har du lyst til å lære ,mer om et kosthold som ikke stimulerer til insulinreistens og fedme, anbefales denne nettressursen som drives av leger og ernæringsspesialister som virkelig har satt seg inn i evidensbasert forskning på området. 
 

Om du tror på kalori-hypotesen - til tross for at du har brukt det meste av livet ditt på å telle kalorier og ALDRI har blitt varig slankere; spør deg selv HVORFOR. 

ER det fordi du ikke har selvkontroll og stahet nok til å ha "KONTROLL" på livet ditt og kroppen din? Er overvekt og fedme et "valg" du har tatt? Eller ble det slik uten at at du helt forstår hvordan? eller når ? 
Kalori-hypotesen har ikke holdt mål, har aldri hjulpet noen (overhodet....vi har forskning som forteller oss det). Den har bare gitt "skylden" til den overvektige - mangel på moral, mangel på selvkontroll, mangel på alt annet enn overspising og latskap. Så kanskje på tide å revurdere den? 

Bilde hentet fra "diet doctor"

 

 

Noen referanser (av mange):

PLoS One 2015: Dietary intervention for overweight and obese adults: Comparison of low-carbohydrate and low-fat diets. A meta-analysis 

The British Journal of Nutrition 2016: Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials 

Obesity Reviews 2016: Impact of low-carbohydrate diet on body composition: meta-analysis of randomized controlled studies

The Lancet 2015: Effect of low-fat diet interventions versus other diet interventions on long-term weight change in adults: a systematic review and meta-analysis 

Obesity Reviews 2012: Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors

New England Journal of Medicine 2008: Weight loss with a low-carbohydrate, mediterranean, or low-fat diet

Annals of Internal Medicine 2014: Effects of low-carbohydrate and low-fat diets: a randomized trial

Journal of the American Medical Association 2007: Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women. The A to Z weight loss study: a randomized trial

Nutrition & Diabetes 2017: Twelve-month outcomes of a randomized trial of a moderate-carbohydrate versus very low-carbohydrate diet in overweight adults with type 2 diabetes mellitus or prediabetes 

Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism 2017: A 12-week low-carbohydrate, high-fat diet improves metabolic health outcomes over a control diet in a randomised controlled trial with overweight defence force personnel

Obesity (Silver Spring) 2017: PROP nontaster women lose more weight following a low-carbohydrate versus a low-fat diet in a randomized controlled trial

Journal of Medical Internet Research 2017: An online intervention comparing a very low-carbohydrate ketogenic diet and lifestyle recommendations versus a plate method diet in overweight individuals with type 2 diabetes: a randomized controlled trial

Diabetes & Metabolic Syndrome 2017: Induced and controlled dietary ketosis as a regulator of obesity and metabolic syndrome pathologies 

The Journal of Nutrition 2015: A lower-carbohydrate, higher-fat diet reduces abdominal and intermuscular fat and increases insulin sensitivity in adults at risk of type 2 diabet

30.08.2019 21:50

Når man leser denne bloggen, så tenker man selvfølgelig at hunder er selve Livet for min del. Og ja, hund betyr veldig mye. Men mye mer enn hund, er familie. 4 flotte barn, fra 15 til 25 år. Og en ektemann - for better and worse, ups and downs. Og ift prioriteringer - alt går i perioder. Hva trenger mest fokus akkurat nå. Så derfor: det å konkurrere i hundesport er for min del en bisak. Ikke prioritert. Og ikke det viktigste. Hundene skal trenes og ha aktivitet. Men når det gjelder prioritering av tid, er der andre mer tungtveiende prioriteringer enn det å konkurrere i hundesport. 

Denne helgen er jeg på hytta. Med verdens beste datter. Vi har med oss hundene. For kos og rekreasjon. Og hundene får aktivitet. Men fokus er de tobente primært. 

Grip dagen, ha klart for deg hva som er viktig for DEG. Hva som er DINE prioriteringer. Med hund og uten hund. Og ikke la forventninger fra omgivelsene styre deg. 

25.08.2019 18:58

I helgen har jeg, Nova, Alva og Krutt, samt Krutts eier, vært i Skjåk og fått gjennomført MH for Nova, Alva og Krutt. 
Mentalbeskrivelse Hund (eller MH i kortversjon) er en analyse av en hunds adferd i standardiserte situasjoner. Hele beskrivelsen består av 10 ulike momenter, oppdelt i flere undermomenter. Man ser på hvor kraftig hunden reagerer på ulike typer påkjenninger, om den har en -for folk - farlig måte å reagere på, og hvor raskt den avreagerer. Testen får også frem om hunden har mye indre stress og uro, om den er sosial ovenfor folk, og om den reagerer på skudd. 

Lotta ble testet for noen år siden, og det er ganske interessant å se på både likheter og forskjeller mellom henne og avkommet hennes. 

Jeg var veldig fornøyd med det som beskrivelsen viste av hundene i helgen. Både Alva, Krutt og Nova er trygge hunder, som stoler på fører, uten stress. De har ikke redsler, har ingen form for farlig aggresjon, selv ikke under press, og de avreagerer raskt.

  • Krutt viste seg som en spesielt robust og tøff hund, uten noen form for angst eller redsler, og han er modig og tøff. Jeg er strålende fornøyd som oppdretter med det han viste frem :)
  •  Alva viste at hun stoler på mor uansett, så ingen grunn til å øse seg opp - mor fikser biffen!
  • Nova er trygg og stødig, og avventer hva mor måtte synes før hun ev tar seg bryet med å reagere. 
  • Alle tre avreagerte veldig raskt, og uten å dra med seg noen form for stress videre i test-løypa.
  • MH, Lotta, Alva, Krutt og Nova.pdf (49689) 
     
19.08.2019 12:04

I helgen var jeg og hundene på Fosen, for å delta i konkurranse i rallylydighet. Det ble en veldig koselig helg, mange hyggelige folk - både "gamle kjente", "nye bekjentskaper" og venner. 

Prestasjonsmessig gikk det sånn midt på treet sammenlagt. Nova reagerte veldig på ett eller annet i underlaget, ville ikke se på meg og bare snuste (dempet meg?? ev seg selv?), så jeg brøt midtvegs med henne på lørdag. Søndag brøt jeg planlagt med masse ros og belønning det første øyeblikket hun hadde fokus på meg etter at vi gikk på banen. Dvs etter skilt nr 3. 

Lotta har ikke trent rallylydighet (og heller ikke konkurrert) siden november 2017. Så lørdagen ble "repetisjons-trening" for henne. Hun syntes det var kjempemorsomt, logret med både halen og bakkroppen og var overlykkelig over å få være med ut og leke på en rallybane igjen. Så det ble masse skjeve sitter, dobbeltkommandoer, pluss en "korreksjon" (et NEI!) idet hun forsøkte å snappe en tennisball som var lagt ut som fristelse i en øvelse. Men superlykkelig hund :) 

Søndag var hukommelsen henne stilbake, og humøret fremdeles på topp. Med stålfokus på meg, og hun gikk et superbra løp til 194 poeng, 1.premie og 3.plassering i klassen (Klasse 2). 

 

Timene utenfor konkurranse ble tilbragt med venner, rekeselskap i et naust ved sjøen, turer langs sjøen og tur med hund. Nova syntes DET var supert, og hadde heldigvis mange glade timer i helgen til tross for "Mistrivselen" på rallybanen. 

11.08.2019 20:35

Ferien går mot hell. Dessverre. 
Fordelen med å bli "godt voksen" og "godt gift", er at man faktisk lever godt med å ha ferie hver for seg. Og denne ferien ble slik. Når bedre halvdel foretrekker roadtrip i USA (som jeg syns høres grusomt stressende ut...) og jeg foretrekker hytte, fjell, hunder og nerdekurs for hundegærne, da er det fint at vi evner å gjøre det vi begge har lyst til, ønske den andre en fantastisk ferie og gjøre det man aller mest har lyst til selv. 
Som jeg (og bedre halvdel) har gjort denne sommeren. 

For min del: Hytte. Fjell. Hunder. Venner - både barndomsvenner og litt nyere (ca 4 - 5 år gamle vennskap, men like fullt like oppriktig og med like mye kjærlighet <3 som det blir de gangene alt klaffer og man er "på nett" ). Og nerdekurs. 

Denne helgen ble det nerdekurs med Hanna Branigan. 
Og for de som ikke er innviet. Hun er sjefsnerden, sånn omtrent, for de som liker det jeg kaller intelligent hundetrening. Dvs hundetrening der man planlegger, legger til rette og sørger for at hunden gjør som du vil og den tror at det hele er en lek. Ingen form for ubehag. Ingen form for straff eller korreksjon. Alle har det hyggelig hele tiden :) Men det krever at hundefører er smart og planlegger godt. 

Nå har det seg slik at shaping og klikkertrening har eksistert en stund. Men siste årene har noen tatt det hele et stort steg videre og noen nivåer opp. Støttet av forskning men ikke begrenset til det. Og Hanna Branigan er en slik person. 

For 20 år siden var shaping "vent og fang adferden" og deretter "klikk og belønn". Og fører var ganske passiv bortsett fra det med "fange adferden" med klikkeren. Nå har det blitt mye mer. Nå krever det at hundefører planlegger treningen, tilrettelegger miljøet slik at hunden ikke kan gjøre feil, og ved hjelp av godt planlagte belønnings-strategier - som nå skal læres inn som en adferd i seg selv - sørger for at hunden etablerer adferder og adferdsmønstre som man ønsker. Uten frustrasjon. Dvs - det NYE er altså: Shaping men uten extinksjons-frustrasjon. Bare mestring og forsterkning. Noe som appelerer veldig til meg og som er helt i tråd med både forskning og logikk. 

Det å tilrettelegge miljøet er ganske krevende. Og i tillegg må du hele tiden lese hunden, og utfra det du leser sørge for at hunden ikke blir frustrert og melder seg ut, helst en stund før alle andre "ser det". Målet er effektiv hundetrening uten "dødpunkter", og med entusiasme hos både hund og fører. Og mye dreier seg om å forhindre indre konflikter hos hunden. 
Og slik vi opplevde det i helgen: Det er super-effektivt!! 

 

Og morsomt! 

 

Jeg fikk tilbake LYSTEN på hundetrening. Det er morsomt å trene smart. Det er morsomt å lese hund, tilegne seg kunnskap og  være nøye med planlegging. Intelligent hundetrening er morsomt! Og selvforsterkende. Jeg har, sammen med venninne, allerede planlagt hvordan endre -ikke minst - smellerkursene våre - slik at hundene slipper frustrasjon ved ekstinksjon, og istedet kun etablerer adferdsmønstre ved mestring. Jeg gleder meg til høstens hundetrening og de planene jeg har - for både Nova, Lotta og Alva. Og kurshundene  :) 

 

Bilde: Helgens søteste deltaker; Lille langhårs dachs, kanin. 

1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Blogg

26.11.2019 17:51
Innen hundetreningens verden er der mange meninger om HVORDAN man mest effektivt trener en hund. For meg dreier det seg om: Hvordan LÆRER en hund mest mulig effektivt OG varig? Og utfører de adferder du vil den skal gjøre og samtidig IKKE utfører de adferder du IKKE vil den skal...
11.11.2019 23:09
Jepp  you`ve got me! Jeg er kursoman. Der finnes ingen medisiner mot det...  I helgen var jeg igjen på kurs i regi av Drammen hundesenter, og instruktør var Jessica Åberg fra SWDI.  Temaet var spesialsøk, og jeg gikk med Lotta denne helgen.  Der er mange grunner til at jeg liker...
05.11.2019 20:29
Innen mitt profesjonelle fagfelt er det slik at om man ikke jevnlig og kontinuerlig oppdaterer seg faglig, ved å gå kurs, lese fag og forskningsartikler osv, så sakker man ganske raskt akterut og mister "evnen" til å gjøre en faglig god og evidensbasert jobb som lege. Og jeg tenker på samme måte...
29.10.2019 20:23
Da Lotta fikk valper i fjor vår, hadde jeg ingen planer om å beholde en valp selv. Men så ble hele valpekulllet en lang historie, med salmonella, karantene og "hæla i taket" i nesten 6 måneder. Oppi alt dette viste Alva seg frem som et veldig krevende valp, med mye energi, robust, tøff og veldig...
28.10.2019 22:38
I helgen var jeg på sporkurs med Jessica Åberg, fra SWDI, i regi av Drammen hundesenter. Og det ble en opptur ift inspirasjon og lyst til å trene hund. Og forsterket mine holdninger og tilnærminger til hvordan trene hund på en riktig, etisk og effektiv måte. Dvs belønningsbasert. Og jeg fikk mange...
15.10.2019 16:45
Et innlegg som ikke handler om hund, men om helse, og seiglivede myter i medisinen (og blandt folk flest).   Innenfor medisinsk kunnskap og forskning gjelder en kjent tommelfinger-regel om at "halveringstiden" på medisinske sannheter er ca 5 år. Dvs at av alle de medisinske "sannheter" og...
30.08.2019 21:50
Når man leser denne bloggen, så tenker man selvfølgelig at hunder er selve Livet for min del. Og ja, hund betyr veldig mye. Men mye mer enn hund, er familie. 4 flotte barn, fra 15 til 25 år. Og en ektemann - for better and worse, ups and downs. Og ift prioriteringer - alt går i perioder. Hva...
25.08.2019 18:58
I helgen har jeg, Nova, Alva og Krutt, samt Krutts eier, vært i Skjåk og fått gjennomført MH for Nova, Alva og Krutt.  Mentalbeskrivelse Hund (eller MH i kortversjon) er en analyse av en hunds adferd i standardiserte situasjoner. Hele beskrivelsen består av 10 ulike momenter, oppdelt i flere...
19.08.2019 12:04
I helgen var jeg og hundene på Fosen, for å delta i konkurranse i rallylydighet. Det ble en veldig koselig helg, mange hyggelige folk - både "gamle kjente", "nye bekjentskaper" og venner.  Prestasjonsmessig gikk det sånn midt på treet sammenlagt. Nova reagerte veldig på ett eller annet i...
11.08.2019 20:35
Ferien går mot hell. Dessverre.  Fordelen med å bli "godt voksen" og "godt gift", er at man faktisk lever godt med å ha ferie hver for seg. Og denne ferien ble slik. Når bedre halvdel foretrekker roadtrip i USA (som jeg syns høres grusomt stressende ut...) og jeg foretrekker hytte, fjell,...
1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.

Kontakt

Kennel Vidsyn Eli-Anne Skaug
Kroppanveien 1
7075 Tiller
kennelvidsyn@gmail.com