Høst og nesearbeid

Høsten er godt i gang, selv om vi utfra temperaturene fremdeles har en følelse av sensommer. Og med høsten er også hundeaktivitetene i gang. For vår del betyr det ukentlige smellertreninger; tirsdager, en del torsdager og fredager. Og rallytreninger onsdager. I tillegg litt lydighet. Og så kommer kursene jeg holder på toppen av alt. En del helger går med til å holde kurs, en del helger går med til å delta på kurs selv, som vanlig kursdeltaker. For man blir aldri utlært. I høst, frem til jul, er nå så og si nesten alle helger booka, i kurs og konkurranser.
Og med valper/unghunder i huset går der en del tid til vanlig "valpeoppdragelse" inkludert hverdagsdressur, og vi har såvidt startet litt på "ferdighetstrening" innen både lydighet og smeller. Jeg skal ikke ha barnestjerner, så vi har god tid, og det meste lekes inn som del av lek. Jeg har også fous på selve leken i seg selv - at Nova skal se på lek som noe som for henne har høy verdi og som hun skal strebe etter å få delta i. Med meg. Og for Diva sin del med Eirun.

Smellersporten er sentral i hverdagen vår. Jeg sitter i styret både i "Spesialsøk Trøndelag" og i "Norsk Smellerklubb". Og jeg ønsker å få til et hyggelig miljø for smellersporten her i Trøndelag. Slikt tar tid å bygge opp, og det er ganske ressurskrevende, men målet er langsiktig.

Jeg får ganske ofte (ukentlig...) forespørsel om jeg kan hjelpe til med å lete etter bortkomne hunder, siden mange vet at jeg holder på med spesialsøk og nesearbeid. Dessverre er dette noe jeg må si nei til. Ikke fordi jeg ikke ønsker å hjelpe, men fordi hundene mine ikke er trent til å søke etter andre hunder, og fordi jeg ikke har tid til å engasjere meg i opptrening av "hundesøkshund" med dertil hyppige oppdrag som garantert da ville ta det meste av tiden min. Hver uke er der hunder som mistes, eller som stikker av, og jeg har full forståelse for den fortvilelse eier kjenner på. Jeg har selv mistet hund, som vi fant igjen etter en uke med leting - da så hardt skadet etter en bilpåkjørsel at hunden måtte avlives. Å skulle trene hund til å søke etter andre hunder, krever mye trening, og det krever mye ift personlighet, stødighet og stamina av den hunden som skal gjøre slike søk, og der ville garantert komme forespørsler om oppdrag for en slik ekvipasje nesten daglig. På toppen av mine hundeaktiviteter, er jeg i full vanlig jobb som lege, jeg er i sluttfasen av en doktorgrad i medisin, jeg har stor familie, og timene jeg har til rådighet i fritiden er begrenset. Hadde jeg først sagt ja til oppdrag å lete etter mistet hund, hadde forventningene om deltakelse i slike søk garantert økt på, og det ville blitt vanskelig (for både meg og de som ev spør) å si nei til noen og ja til andre. Derfor holder jeg meg til id-søk (menneskelukt) og smeller.

Med økt interesse for nesarbeid håper jeg at noen som har tid og interesse kan tenke seg å trene hunden sin til ettersøk etter andre hunder. For behovet er der, og det er stort.