Hund, drektighet og fødsel. Noen tanker.

Da jeg forberedte Lottas parring, drektighet og fødsel leste jeg mye rundtom på nett, fikk med meg diskusjoner om emnet på oppdretter og avlssider på FB, og leste en del. Og som på alle andre områder er der mange råd i omløp. Noen gode, mange velmenende, og noen som ikke henger på greip. 

Ett råd som går igjen er dette med supper. Hønsesuppe. Havresuppe. MITT råd er at her må man bare prøve seg frem. Ikke alle hunder liker alt. Jeg testa heldigvis ut Lotta i forkant på både hønsesuppe og havresuppe. Lotta var tydelig: Hønsesuppe kunne gå, i små porsjoner, men var ingen høydare. Tok jeg ut kun kjøttet og gav henne, spiste hun. Selve suppa brydde hun seg ikke om. 

Underfødselen og site døgn før var NUTRIGEL det eneste Lotta ville ha. Det er en energigel beregnet på hund. Fås kjøpt på nett. God smak, og energitett, så for Lotta ble dagsbehov dekket med 4 ts gel. 

Havresuppa som anbefales spytta ho ut før fødsel og ville absolutt ikke ha under fødsel. ETTER fødselen derimot, syntes hun den var god. 
 

Oppskriften jeg fulgte der var enkel: 
 ca 1- 2 liter med vann i en kjele kokes opp sammen med 1 - 2 dl lettkokte havregryn. 
Avkjøles og sil fra havregryn. 

Bland i 2 eggeplommer, 1 dl kremfløte, og dagene etter fødsel blandet jeg også i kalsium og druesukker (glucose). For Calsium, følg anvisning på pakken for anbefalt dagsbehov. 

Denne suppa har det gått litersvis av hver dag nå i 15 dager. 

I forkant fikk jeg mange ulike råd om hva jeg burde ha av utstyr i forkant. Det jeg fant ut var nyttig var følgende: 

1. Massevis av små håndklær, ev kjøkkenhåndklær. Beregne 1 - 2 håndkle per valp som forventes, minst. 

2. I tillegg til valpekassa, forbered at tispa kan føde utenfor kassa. Lotta valgte først å føde i en skinnsofa, etter de to første valpene fikk vi henne ned på gulvet da det ble litt vanskelig å ha kontroll på både valper og tispe og fødsel i sofaen. På gulvet hadde jeg lagt en gammel overmadrass til dobbeltseng. Dermed fikk vi masse plass, godt underlag, og ok arbeidsstilling for oss fødselshjelpere som var der. Først etter fødselen ville Lotta opp i valpekassa. 

3. Følgende utstyr var nyttig under fødselen: 
 

Engangshansker.

Vaskeservietter. 

Antibac til hender. 

Peanger - arteriepinsetter som kan låses. Kjøpes på apotek ev på nett. 2 stk. Disse brukte vi til å få klemt over navlestreng ca 2 cm fra valpens mage. Vi måtte ene gangen bruke to stk da en valp kom raskt ut, men morkake ble hengende igjen inni fødselskanalen. For å unngå at navlestrengen ble revet av nær valpen, holdt vi valpen igjen, satte en peang nær valpen og en så langt fra valpen vi fikk den (morkake var de ennå i fødselskanal) og klippet mellom. Da unngikk vi blødning. 

Kateterklype. Denne satte vi på navlestrengen, 1 cm fra valpen etter fødselen og lot den sitte der 2 - 3 minutter. I mellomtiden fikk vi klippet over navlestrengen. Jeg likte ikke tanken på å bruke tråd/tanntråd til å binde over, mtp at tispa da kunne få tråden i seg om hun rev i navlestumpen. Tråd i hundemage kan gi alvorlige konsekvenser mtp tarmslyng. 

Kateterklyper (biilde under) fås kjøpt på apotek. 

Nesesug. For å suge ut væske fra valpens nese om den sliter med å komme i gang med å puste etter fødsel. Jeg brukte det på 2 valper, og syntes det fungerte bra. 

De første dagene etter fødselen var følgende utstyr nyttig: 
 

Morsmelk-erstatning. Anbefales å kjøpe inn i god tid før fødsel, så man har det øyeblikket man trenger det. Royal canins anbefales av veterinærer. 

Sprøyter i ulike størrelser, for å få mormelkerstatning i valpen. (Flaske med smokk fungerer dårlig på valp som suger dårlig). 
Den minste sprøyta på 2 ml, brukte jeg for å sette inn melk forsiktig innenfor ene munnviken på valpen. De to andre på 5 og 10 ml brukte jeg for å sprøyte melk ned langs patten når valpen har sugd seg fast til patten og lager vakum, og da svelger unna. (Råd jeg fikk fra erfaren oppdretter, og det fungerte kjempebra). 

Zoolac/Canicur Pro: Jeg fikk råd fra en oppdretter/veterinærassistent om å gi Lotta Zoolac el forebyggende mtp å unngå både kvalme og diare, siden Lotta hadde så dårlig matlyst både før og etter fødselen. I tillegg gav jeg det til alle valpene ved ett tilfelle, da jeg oppdaget en dråpe diare fra en valp. Det har fungert veldig bra. Lotta fikk raskt tilbake matlyst etter oppstart med zoolac, og ingen av valpene fikk mere diare etter den lille dråpen ene gangen. 

Microlax klyster. Ved forstoppelse hos valp. Kjempegod effekt, jeg satte det med en 1 ml-sprøyte, og da KUN 0,1 ml opp i endetarmen på valpen som var litt forstoppa. Etter to behandlinger i løpet av ett døgn, hadde valpen ikke lenger behov for slik "hjelp". 

Jeg gav kun dosen som vises i sprøyte hver gang. O,1 ml. 

Neglklipper. For kloklipp hos så små valper har jeg brukt str liten neglklipper. Den "haker" jeg fast under kloen akkurat der den bøyer, før jeg klipper. Da vet jeg at jeg ikke klipper for langt. 

I tillegg har jeg hatt nytte av følgende utstyr: 

Termometer for å måle temperaturen i valperommet. Jeg har valgt å ha det svært varmt, første dagene rundt 28 grader, da herpesvirus trives dårlig i varme. Og varmetap hos små valper er en faktor som kun virker negativt mtp vekst og helse. Etterhvert har jeg senket temperaturen gradvis, og pt ligger vi rundt 24 - 25 grader. 

Vekt til å veie valpene med. 

Rikelig med vetbeds - kan kjøpes på rull og klippes opp til ønsket størrelse. Valpekassen dekkes med aviser først og vetbed oppå. Ved fukt, eller når det blir flekker, har jeg skiftet både aviser og vetbed. Vetbed vaskes på 60 - 90 grader Celsius. 

Aviser. Rikelig. Og en søppeldunk til å ha søppel i. Nyttig både under fødsel og etterpå. 

I det store og hele har dette med valpefødsel og oppdrett kokt ned til to praktiske momenter som jeg tenker er de viktigste: 
 

1. Ta godt vare på tispa. Sørg for god ernæring, rikelig med væske. Tar du vare på valpemamman, tar hun vare på valpene for deg. 

2. Hygiene. Hygiene. Hygiene. Ha det rent. Fjern skitne tepper. Vask tispa skikkelig etter fødsel (og jeg syns man skal barbere ned langpelsede tisper skikkelig før fødsel, da pels/hår aldri kan bli bakteriefritt). Ved vask av tispe etter fødsel, husk å spyle NEDOVER, IKKE spyl vann opp mot en åpen vulva/fødselskanal. 

Hold det rent i valpekassa. Vask potene til tispa etter turer ute så hun ikke drar med skitt inn i valpekassa. Og antibac til alle som skal håndtere valpene før de håndterer dem. HÅNDHYGIENE! 

Og det har kommet noen utsagn fra folk som jeg har funnet absurde. 
Ett "råd" (dvs jeg fikk "Beskjed" om at jeg "måtte"...) jeg fikk, var å melke tispa og gi valpen morsmelk hver anenn time hele døgnet. Da jeg sa fra om at dette ikke er praktisk mulig, ble jeg kun møtt med "Misnøye": Og beskjed om at valpen kom til å bli forstoppet og syk og dø om jeg gav morsmelktillegg. Vel - den ble LITT forstoppet, noe som lett lot seg fikse med litt microlax.  Og den ble ikke syk. Tvert imot, den forble aktiv og energisk. Og den lever. 

Og enkelte har sterke meninger om at man ikke kan være i jobb om man har valpekull. De fleste av oss hunde-eiere er i full jobb. Og vi har ikke mulighet til å ta 8 uker fri. Jeg har vært på jobb. Lotta har tatt seg av valpene. En tispe som ikke evner å ta seg av valpene sine bør ikke gå i avl. Om Lotta ikke hadde tatt seg av valpene sine hadde de ikke overlevd. Jeg visste på forhånd at jeg ikke hadde verken tid eller overskudd til å flaske opp et helt kull på egen hånd. Og mtp rasens helse og fysiske styrke, lønner det seg å være litt "hard". De svakheter man avler på , straffer seg på sikt, for rasens del. 

Selv har jeg gitt tillegg til ene valpen, den minste, dag 6 og 7 etter fødsel. Fordi hun var en del mindre enn de andre ble hun kronisk dyttet bort. Med litt tilegg et par dager, gitt stort sett ved å fløshe melketillegg ned på patten når hun festet seg i den - samt gi henne litt alenetid på pattene, tok hun raskt igjen søsken mtp prosentvis vektøkning. 

Selvfølgelig kan ting gå galt selv med gode forutsetninger som flink tispe og velnærte valper. Og til tross for innsats fra oppdretters side. Men å forvente at "oppdrett" skal bety at man ikke kan vike fra tispas side overhodet, og ikke ha en ellers ganske normal hverdag med jobb, er i mine øyne å dra det for langt. 


Jeg har disse ukene vært så heldig å ha to erfarne og gode oppdrettere som støttespillere. De har gitt meg praktisk hjelp under fødsel, kommet med gode råd og øst av sin kunnskap. Som har vært jordnær og praktisk. Så takk til innehaver av kennel Engsoleia, Lottas oppdretter, og innehaver av kennel Mi-Mio, Fados oppdretter.