Hundeliv, hundetrening og livet forøvrig

27.02.2020 15:23

Det nye året er godt i gang, jeg er omsider frisk igjen etter noen måneder som "indisponert", og hverdagen går mot "normalen". Der jeg har gjort noen grep for egen del. Jeg holder feks ikke så mange kurs lengre - de krever både tid, og engasjement og forberedelser, og jeg har ikke lenger overskudd til å håndtere andres krevende hunder. Der enkelte har tildels store utfordringer som man ikke kan ta lett på av hensyn til hundene, eierne og familiene rundt dem. 

Så mitt fokus i 2020 er først og fremst å KOSE meg med egne hunder, og trene dem mot ulike mål. Jeg er ikke spesielt kompetetiv av vesen, så konkurranser i seg selv motiverer meg lite, men jeg liker å ha noen konkrete mål. 

Så for Lotta har jeg et mål om å gjøre henne til en enda bedre spesialsøkshund enn noen gang. Vi går derfor kurs hos Jessica Åberg fra SWDI - en kursserie over 4 helger spredt fra januar til september. Vi gikk også to kurs med henne i høst, og jeg lærte veldig mye. Jessica er en dame med veldig mye kunnskap og erfaring om trening av søkshunder, og hun har en metodisk, systematisk og praktisk tilnærming som appellerer veldig til meg: Enten fungerer det vi gjør, eller så må vi prøve noe annet. Hun er også opptatt av at hundetreningenn skal være positiv (ift læringsprosedyrer) og motiverende for både hund og eier. Samtidig ser hun godt at også positiv trening inneholder mye "straff" (fra et læringsteoretisk ståsted). Ikke minst er det å tilbakeholde belønning, som vi ofte bruker i hundetrening, noe som av enkelte hunder kan oppleves som veldig hardt. Så gråsonene blir flere, og svart-hvittt-tenkningen (som jeg misliker sterkt, fordi jeg tror at en svart-hvitt forenkling fordummer hundetrening) er fraværende. 
I starten av denne kursserien bestemte jeg meg bla for å helt endre markeringsformen til Lotta. Noe som selvsagt krever en del tid fordi hun har i 5 år blitt belønnet ca 1 million ganger for den belønningsadferden hun frem til nå har hatt. Men det løsner gradvis, og vi har det morsomt når vi trener. Lotta har blomstret veldig opp siste året, er valp i hodet igjen, veldig leken og logrende og glad. En super og supehund på alle måter. 

Nova har omsider landet etter unghund-perioden. Beauceron blir seint voksne i hodet (om noengang....). Hun har hatt litt mer lekelyst siste måneder enn tidligere, selv om det ikke er en lekelyst som ennå helt kan brukes som belønning i trening, så er vi på veg mot noe. Nova er -noe forenklet skrevet - en familiehund for den mer erfarne hunde-eierfamilien. Hun har ikke den samme utforsker-og treningsdriven som Lotta, og kan være vanskelig å motivere. Hun er lettlært, men har et veldig stort kontrollbehov og vil helst bruke energien sin på å få oversikt og kontroll over omgivelsene. Overhodet ingen redsler, men behov for kontroll. Så det å holde på hennes oppmerksomhet i settinger utendørs som innebærer mange lukter av andre dyr og andre hunder, er en stor utfordring. Hun er selvstendig, uredd og med egne meninger.  Innendørs er det enklere, men ikke enkelt.... Søkstrening er hun ennå ikke veldig motivert for, mest fordi der er lite som kan overgå selvbelønningen det å lukte etter hundelukter og hårvilt gir henne. Leker er ikke interessant utendørs, og godbiter må både være ekstremt gode OG hun må være sulten.... Så hun er ikke en typisk eager to please/belønningsmotivert brukshund for de som ev har høye ambisjoner i ulike sporter. 

Hun har et ekstremt godt gemytt, er veldig laidback (og samtidig en myk hund - uten redsler - så myk OG tøff på samme tid), og er en av de snilleste hundene jeg har hatt - på nivå med irsk-setter Sara. Hun er veldig opptatt av meg, vil helst ligge oppå meg, ev inntil meg når vi slapper av, og elsker generelt folk. Inkludert barn i alle aldre. Så hun er en hund jeg aldri trenger å bekymre meg for rundt barn. Pga gemyttet hennes, og den stødige personligheten med null redsler, null aggresjon og høy sosialitet, (og hun trekker seg i konflikter med andre hunder, og de to gangene hun har "sloss" har hun sluppet taket i den andre hunden på verbal kommando fra meg)  burde jeg av hensyn til rasen ha avlet på henne. Noe jeg likevel ikke kommer til å gjøre. Fordi jeg ikke vet hvem jeg ev skulle ha solgt valpene hennes til. Hun faller på mange måter mellom to stoler: Hun er ikke konkurranse-brukshund, og kan derfor ikke selges inn mot den type hundefolk, men hun er heller ikke nybegynner familiehund - til det er kontrollbehovet hennes for høyt (og jeg rammer henne alltid inn med tydelige grenser for hva hun kan tillate seg av adferd som bunner i dette kontrollbehovet). Vi kaller henne på tull her hjemme for Narvestad...etter vaktmester-skikkelsen i TV-serien om vaktmester Narvestad. 
Hun takler alle miljøer uten å blunke, og eier ingen over-følsomhet for lyder.


Så hun er i ferd med å lande som dels turhund, dels familiehund (vi er en "erfaren" hundefamilie - både de voksne ungene mine og ektemann), vi løper og sparker kick-spark, går fjellturer. Og jeg har en plan om å få konkurert litt med henne i rallylydighet - jeg har ambisjon om å få henne opp i klassene etterhvert, når jeg bare får nok lydighet på kontrollbehovet og trangen til å løpe ut og sjekke opp hunder og lukter rundt oss, i konkurransesettingen. I hverdagen er dette ikke noe problem, men løs på en konkurransebane med mange hunder og ev annet rundt trenger jeg mer forståelse hos henne for "reglene" mine, enn hva hun har per  i dag. Men vi kommer dit. 

Sånn på si jobber jeg med søkslysten, i spesialsøk. Det tar tid, men jeg har god tid. Hundetrening er noe vi skal gjøre hele hundenes liv, så ittno stress. 

Diva er tre år nå, og har også landet. LITT mindre hissig enn hun har vært, og hun og Nova har funnet ut av hverandre. Selv om de ofte kjekler som søsken....Diva er blitt fars turhund. Veldig kjælen, kosete, smart, lærer raskt og er lett å belønne.  Og temperamentsfull. Så hun bidrar til mye "hundeliv", noe naboene får merke..... (bjeffing er vanskelig å få lært henne av med....). Hun elsker hytta og nekter å frivillig bli med hjem derfra de helgene vi er der.... Da stikker hun gjerne av om hun kan og nekter å komme på innkalling. "Jeg blir her", sier hun.....

Og slik går nå dagene her. Med full jobb på dagtid, og hundetrening på kveldstid og i helgene. Hytteliv og fjellturer i helger og feriedager. 
Et hundeliv. 

Kontakt

Kennel Vidsyn Eli-Anne Skaug
Kroppanveien 1
7075 Tiller
kennelvidsyn@gmail.com