Mer om straff

Som jeg skrev om i mitt forrige innlegg, er straff noe de aller fleste hunde-eiere bruker hyppig, nesten daglig, uten å være bevisst på det. Om ikke positiv straff, så negativ straff. Så jeg vil si noe mer om dette med straff. Og i dette innlegget, om positiv straff, som er det folk flest forbinder med uttrykket "straff". Altså det å påføre hunden tydelig ubehag, enten fysisk eller psykisk. 

Jeg er på ingen måte "tilhenger" av å bruke positiv straff i hundetrening. All forskning viser at man kommer mye lenger med positiv forsterkning/belønning, kombinert med negativ straff (det å snyte hunden for belønning), og noen ganger ved å avbryte adferd (altså man går inn og avbryter adferden, uten belønning og uten straff) som man ser ikke gir ønsket resultat. OG - det viktigste av alt - legge opp hverdagen slik at hunden ikke får mulighet til å skaffe seg uvaner.
MÅ man bruke positiv straff (som bør være heller sjelden, ellers gjør man en dårlig jobb som hundetrener og hunde-eier), så bør den utøves på en slik måte at hunden UTEN TVIL forstår hva den blir straffet for, og straffen må være så hard at effekten vedvarer. "Litt" straff ofte gir dårlig resultat. Og det å bruke positiv straff (dvs ubehag) har den bieffekten at hunden tilvennes (habitueres) til straff, så neste gang må du gå enda hardere inn for å oppnå samme effekt. Til slutt havner man i en dårlig sirkel der man i verste fall ender opp med å utøve vold mot dyr. Eller gjør dyret engstelig og usikkert. Uetisk. Umoralsk. Og i strid med lov om dyrevelferd. 

Til dette med at hunden skal forstå hva den blir straffet for: 
Om man ikke UMIDDELBART kan slå ned på den spesifikke adferden som man ikke vil ha, er straff bortkastet. Hunden har ikke, som menneskebarn over en viss alder (ca 4 år) evne til å reflektere over adferdskjeder og se sammenhenger i ettertid. Så det å "straffe barn", som stort sett dreier seg om negativ straff - altså å holde tilbake lommepenger, godteri og andre goder, er noe helt annet i dagligtalen for folk flest  enn å straffe hund. Ingen normale foreldre straffer barn på 1 - 2 år. I denne alderen har de ingen evne til å ressonere som tilsier at får med seg sammenheng mellom adferd og konsekvens. Hunder er når på "sitt beste" på samme nivå som et barn mellom 1 og 2 år.  Jeg anbefaler denne korte videoen om læring. 

Det å sette grenser og være konsekvent er ikke det samme som å straffe. Det er å legge opp for læring slik at rammene hunden (og ev barnet) får lære innenfor, er konstante og forutsigbare for hunden (og barnet). Det dreier seg om å tilrettelegge miljø og omstendigheter. Jeg sender ikke barnet mitt på 3 år alene ut i traffikken. Jeg lar heller ikke hunden min gå løs på områder der jeg vet den kan bli skadet eller skade sau/villt eller være til bry for andre, om jeg ikke har knallsikker innkalling. Da bruker jeg kobbel/langline. Jeg tilrettelegger omstendighetene rundt adferden. 

Og siden vi er inne på dette med innkalling: 

Innkalling er en øvelse som består av mange momenter. Man starter ikke med å slippe hunden, kalle på den og deretter forvente at den kommer inn. 
Første ferdighet er at hunden faktisk ser noen grunn til å ta kontakt med deg. Og da må du ha noe å tilby hunden: Lek, godbit, ev sosial kos (for de hunder som liker DET, ikke alle gjør). Så du må først trene på at hunden ser på deg, oppsøker deg på kort avstand og får en forventning til at du alltid er givende å være sammen med. Deretter kan du øke avstanden hunden skal komme inn til deg fra, gradvis. Alltid med god belønning. 

Hva skjer om du i denne settingen straffer hunden med fysisk ubehag om den ikke kommer inn? 
Jo - du skaper større avstand mellom deg og hunden. Hunden forstår ikke at den straffes fordi den ikke kom inn. Den har ikke evne til type innsiktsbasert læring som tilsier at den ved en slags refleksjon, kan vite DET. Det hunden opplever er at DU er slem, uten at den forstår hvorfor, ev FORDI den kom til deg omsider. Og da skaper du avstand. Altså det motsatte av det du ønsker. I tillegg kan den straffen du påfører være i strid med lov om dyrevelferd (bruk av kvelning, slag, spark, strøm, pigg og annet som gir smerter, ubehag eller angst hos hunden). Og fullstendig uetisk. 

Det å tillegge hunden kognitive evner som oss mennesker kalles antropomorfisme. Og forskning viser at eiere som gjør dette, i større grad får problem med aggressive hunder enn andre hunde-eiere. 

Og som med alt annet - alle ferdigheter må generaliseres. Selv om hunden din "kan" innkalling i hagen, er det ikke sikkert at den kan det i parken hvor der er mange forstyrrelser. Så du må legge på forstyrrelser gradvis, med hunden i langline så du har kontroll (og forhindrer samtidig at hunden lærer seg uvaner ved å "ikke komme inn"), og øke vanskelighetsgraden steg for steg.

Alt det jeg her har skrevet er støttet av forskning. Positiv forsterkning, dvs belønningsbasert trening,  har størst og mest varig effekt på trening/ferdigheter. Positiv straff øker risikoen for adferdsproblemer, aggresjon hos hund, og gir ikke samme varighet/konsistens i adferden som belønning gir. Straff virker best når det gis sjelden, og da så "kraftig" at effekten blir sittende. Og da er man lett over i gråsonen mot vold, og i strid med etikk, moral og lovverk. Og "MÅ" du straffe; sørg for at du er sikker på at hunden faktisk forstår hva den blir straffet for. Der slurves det veldig mye, som regel oftest, hos hunde-eiere. 

Og ikke tro at hunden din kan ressonere som deg. Det kan den ikke. Den er en hund. Og er du smartere enn hunden din bør du kunne greie å styre adferden til hunden også, uten bruk av straff. Det dreier seg om å ligge litt foran hele tiden. Ingen heksekunst, bare veldig arbeidskrevende.